Ventetid

Selv om jeg jobber med manus, og således har mye å gjøre, kjennes det samtidig som om jeg er i et vakuum. 

Et venteværelse. For et uoppdaget forfatterskap. 

Før jul sendte jeg inn et utdrag fra romanen "Det vi aldri" sa til Cappelen Damms debutantantologi "Signaler". 

Sjansen er liten. Nesten alle som tas inn er studenter eller tidligere studenter ved forfatterstudier rundt om i landet. Noen ytterst få andre har litteraturvitenskap. Og så er det jeg. 

Likevel biter jeg meg fast i troen. Ja, du leser riktig. 

Jeg tror det. At de skal kontakte meg. 

Jeg ikke bare håper, jeg virkelig tror. 

Det kan ende i smerte. Men jeg tror det skal ende i en lykkefølelse sterkere enn jeg noen gang har kjent på. 

Jeg er så klar.