I alle familier finnes de. Hemmelighetene. Det usagte.
Det vi aldri sa
«Det vi aldri sa» er en varm og karakterdrevet relasjonsroman om familie, kjærlighet, tilhørighet og motet til å velge sitt eget liv.
Vi følger Kati Giola Bringedokken, en ung, nyansatt økonom i et fremgangsrikt reklamebyrå i Drammen. Når faren blir syk, må hun vende heim til familiegården i Hallingdal. Der venter alt hun forlot – og en gård i økonomiske problemer. Mens Kati forsøker å redde det som har vært i familiens eie gjennom generasjoner, trenger fortiden seg på, og hun tvinges til å se på sine egne valg og på hvem hun har blitt i forsøket på å være den alle andre trenger.
På folkehøgskolen, der jeg jobber som administrasjons- og internatleder, velger elevene seg fag de vil fordype seg i. Med på kjøpet får de hovedfaget danning – ved å leve sammen, bli utfordret og få øyeblikk som setter spor. Den samme tanken ligger bak «Det vi aldri sa». Romanen beveger seg inn i det såre og vanskelige, men rommer samtidig varme, håp og humor. Jeg ønsker å gi leseren en tilgjengelig og underholdende historie, men også noe mer.
EN SMAKEBIT FRA
"DET VI ALDRI SA"
Under henne renner Drammenselva urolig, som om den vet at den skal slukes av havet der ute et sted. Kati drar ullkåpa tettere om seg og fisker hetta over hodet. Skynder seg. Ikke fordi det er surt, men fordi det er lørdag og bokhandeldag. Hun kaster et blikk opp mot Bragernesåsen. Kanskje Roger kommer innom. Hun ser ham knapt lenger. Men så lenge det er håp i synkende snøre, som farfar ville ha sagt det, er ikke hun den som gir opp.
Høstsola gir ingen varme, men har satt Bragerneskirka i brann. Teglsteinen gløder, og spirenes grønne patina peker som selvlysende piler mot himmelen. Kati bryr seg ikke om kirker. Eller Gud. Men hun bryr seg om form, farge, om det vakre.
Hun følger Strandgata langsmed elva før hun svinger av. Sollyset treffer det en gang svartlakkerte, nå slitte og taggete smijernsskiltet. Ordet "BOKHANDEL" er banket inn med gammeldagse bokstavtyper, og oppå spydet det henger i, sitter ei kråke i koksgrått metall og skuler ned på henne. Synet minner henne om altmulig-butikken Noe for enhver i søvnige Castle Rock, Stephen Kings fiktive lille skrekkby. Heldigvis er ikke bokhandelen som butikken i boka. Kati grøsser, selv om også Ingolf virkelig prøver å skaffe folk det de vil ha.