Status

Snart har det gått en ny måned, og manus er på samme sted som ved forrige innlegg. Det er litt sårt, samtidig har jeg innfunnet meg med realitetene. Å flytte fra et hus, klargjøre det, selge og samtidig flytte inn i et nytt hus, med alt som skal på plass, tar tid. All tid, og sammen med jobb, er det ikke flere timer i døgnet. 

Dessuten har jeg vært sliten. Skikkelig sliten. Aller mest fysisk, men det er også stress ved å skulle flytte fra et sted man har bodd i langt over tjue år. Første del av det voksne livet. Ungene som vokste opp. Skilsmisse. Og så en ny tid. Der jeg traff mannen min, og som jeg nå skaper et felles bo med. Det er så riktig. Men det betyr ikke at det ikke samtidig gjør vondt å bryte opp.

Men litt etter litt begynner dette huset å bli et hjem. Jeg vet jeg vil trives. Gleder meg over det lille tunet, med lønnetreet og alle mulige vekster. Går gjennom rommene og leter etter skriveplassen min. Har funnet lesekroken, den sitter jeg og skriver fra nå. Men noen ganger må jeg trekke meg vekk, jobbe i fred, og da blir hjørnerommet med skråtak stedet. Før det kan brukes må mannen bygge et repot. For når jeg skriver elsker jeg å se ut. La tankene og ordene sveve fritt, uten hindringer. Jeg tror det blir fint.

Denne helgen har vært den første hvor jeg har tenkt på at jeg kunne skrive. Jeg har ike gjort det, men det betyr at energien og trangen er sterkere, og at jeg begynner å ha overskuddet som behøves. Jeg gleder meg over det. I morgen skal også skrivesnakk-gruppa jeg er en del av ha første treff etter sommeren. Nok en greie som viser at vi er i gang igjen. At jeg er i gang.

Takk for at du leser, takk for at du heier <3