Om å skrive en bok

Jeg er ferdig med en omfattende redigeringsrunde. Den ble betydelig større enn jeg så for meg.

Manuset har beveget seg fra 104000 ord og ned til 80000. Det jeg trodde skulle være en enkel redigeringsrunde, ble til noe mye mer. Jeg kjenner Kati bedre. Kjenner meg selv bedre. Spesielt slutten av manus har fått store endringer. Slutten er skrevet helt om. 

Selv om manus er slanket med rundt 25000 ord er romanen tettere, har fått flere lag, og jeg ser så mye klarere hvor den skal.

Ja, jeg skriver skal. For jeg trenger en runde til.

Samtidig som manus har blitt mer pakket, tettere, beveger jeg meg også sjangermessig nærmere min egen sannhet. Det er samtidslitteratur jeg skriver. Karakterdrevet relasjonsroman. Underholdende, ja. Men ingen feelgood. 

Det jeg har kjent skurre hele tiden, har jeg endelig lyttet til. Jeg må ned i stoffet. Dypere. Alltid dypere. Jeg er opptatt av mening, av tema, av budskap. Det er umulig å unngå. 

Det er der jeg er i dag. Manus er mer autentisk Kati. Og meg som forfatter. 

Samtidig langt fra ferdig. Nå skal det hvile. Så skal det skrives ut. Det er lenge siden jeg har sett på starten, og med slutten så forandret er det bare å vente at starten også må ses på med friske øyne.

Best av alt, jeg kunne gjort det hele livet. Skrevet og utviklet dette universet. 

Jeg har god tid. Samtidig ambisjoner og et helt klart mål.

Å skape den beste boka ut av den historien jeg har å fortelle.