Om å skrive en bok

Jeg er ferdig med en omfattende redigeringsrunde. Den ble betydelig større enn jeg så for meg.

Manuset har beveget seg fra 104000 ord og ned til 80000. Det jeg trodde skulle være en enkel redigeringsrunde, ble til noe mye mer. Jeg kjenner Kati bedre. Kjenner meg selv bedre. Spesielt slutten av manus har fått store endringer. Slutten er skrevet helt om. 

Selv om manus er slanket med rundt 25000 ord er romanen tettere, har fått flere lag, og jeg ser så mye klarere hvor den skal.

Ja, jeg skriver skal. For jeg trenger en runde til.

Samtidig som manus har blitt mer pakket, tettere, beveger jeg meg også sjangermessig nærmere min egen sannhet. Det er relasjonsroman jeg skriver. Underholdende, ja. Men det er ingen feelgood. Det jeg har kjent skurre hele tiden, har jeg endelig lyttet til. Jeg vil dypt. Alltid dypere. Jeg er opptatt av mening, av tema, av budskap. Det er umulig å unngå. 

Det er der jeg er i dag.