Hva skjedde med Feelgoodforfatteren?

Selv om det er smart, lurt og strategisk er det ikke nødvendigvis riktig.

Jeg har gått under navnet Feelgoodforfatteren lenge. Jeg har til og med hatt oppslag i lokalavisa med det. Folk har kommet bort til meg og spurt om jeg ikke er Feelgoodforfatteren. Navnet gir blest, rett og slett.

Hvorfor ikke da fortsette med det?

Jeg vet ikke, men selv om det var jeg selv som hadde gitt kontoen navnet, ja for det er jo egentlig bare en Instagramkonto med Feelgoodforfatteren som navn, så kjentes det aldri 100 % riktig ut.

Det var heller ikke meningen å vare. Feelgoodforfatteren var ment å være til jeg hadde fått første bok antatt. Og så skulle navnet fases ut. 

Likevel kjentes det ikke riktig ut. Det ble en forpliktelse. Jeg måtte inn i en boks. Da skjer det noe med meg. Jeg blir litt sur, litt klaustrofobisk. Den følelsen er ikke spesielt bra for kreativiteten.

Jeg gikk og tenkte på det lenge. Byttet navn for lenge siden, gjorde jeg også. Men angret og byttet tilbake. Du må ikke bytte det! Sa folk til meg. Om du bytter det, tar jeg det! Sa andre.

Så gikk tida. Helt til jeg satt på et webinar med Ida Jackson, og mens hun snakket, trykket jeg meg inn på Instagram og fjernet navnet. Sånn. Gjort på sekunder. Og jeg har ikke angret et sekund siden.

Det var godt å kjenne at det som hadde begrenset meg, løste seg opp. 

Det var ikke smart. For det kjentes ikke ut som meg. Det kjentes heller ut som at jeg måtte tilpasse meg noe, heller enn å bare utfolde meg.

Jeg har alltid vært fascinert av mennesker. Av hva de drømmer om, håper på, frykter. Jeg lar meg sjeldent imponere over makt eller penger, men mye av hvem folk er. Hva de gjør. 

Hva de drømmer om.

Hva de gjør for å oppnå drømmen. Eller hvorfor de ikke forsøker.

Og akkurat sånn vil jeg skrive:
Om ekte mennesker, med sårbarhet, feil og valg som ikke alltid er riktige.

Jeg elsker historier som rommer både lys og mørke. Der alvor og varme får leve om hverandre.

Og jeg innser at det er der jeg hører hjemme, i grenselandet mellom relasjonsromanen og feelgoodromanen - det jeg kaller mørk feelgood.

Jeg vil skrive kommersielt, underholdende, ekte. Men jeg vil også skrive fritt.

Det var bare en ting å gjøre: Slippe taket.

Og det gjorde jeg.

Jeg får si om Feelgoodforfatteren som Kati ville gjort det: "Kan vi ikke bare være uvenner" ;)

Tusen takk til deg som tar kontakt, både i forbindelse med blogg, nyhetsbrev, eller bare fordi du har noe på hjertet. Sånt blir jeg glad av <3