Ferie = skrivetid

Jeg er et skrivende menneske. Det er min mest naturlige måte å uttrykke meg på. 

Det er også min nærmeste måte å bearbeide det jeg opplever og sette ord på det jeg trenger i livet. Det trenger jeg aldri ferie fra. Det kan jeg aldri ta ferie fra.

I dag løsnet endelig en litt for lang scene. Den måtte deles i to. For mange ting skjedde på en gang. Men hvordan. Se det har jeg jobbet med i flere dager. Ikke ved å skrive. Men ved å la det ligge. Dvele. Ta det frem iblant.

Da jeg satte meg til med Macen i dag, kom løsningen til meg med en gang. Sånn er det gjerne. 

Åh, for en digg følelse! Så litt frustrasjon. Når det går opp for meg at det også betyr at det må jobbes. For selv om løsningen er enkel, skal den fungere i manuset. Fungere i det som sies, det som gjøres. 

Etter litt søken fant jeg overgangen. En tilfredshet som ikke kan måles med penger. 

Ett skritt nærmere. Seks scener igjen.