I alle familier finnes de. Hemmelighetene. Det usagte.
Det vi aldri sa
Kati Giola Bringedokken er en ung, suksessfylt økonom, nyansatt i et trendy reklamebyrå i Drammen. Fritiden bruker hun i bokhandelen med samleren Ingolf. Sammen med den godt voksne kjæresten Roger Bry, en fremadstormende billedkunstner, leker hun voksenlivet; de leser dikt, drikker vin og elsker hele natten.
Katis far får slag, og Kati må reise heim for å hjelpe til på gården. I Hallingdal venter alt Kati flyktet fra, også gamlekjæresten Levor, og hvor enn hun snur seg, er minnene der, og drar henne tilbake til da hun var unge igjen.
Men, ingenting er lenger slik det var. Kati oppdager at hun har levd på en livsløgn. Et oppgjør med fortid og nåtid er uunngåelig. Hun er beredt på å gi opp alt, hun har ikke lenger et valg.
Eller har hun?
Det vi aldri sa er historien om hvordan det usagte påvirker familier, relasjoner og livsvalg. Om anger, svik og manglende tilhørighet. Det vi aldri sa er også historien om å aldri gi opp. Om håp. Kjærlighet.
Om å lengte heim.
EN SMAKEBIT FRA
"DET VI ALDRI SA"
Det er surt over bybrua. Kati drar ullkåpa tettere om seg og fisker hetta over hodet. Hun skynder seg. Ikke fordi det er surt, men fordi det er lørdag og bokhandeldag. Kanskje Roger kommer innom. Han sier hun må forstå. Forstå at han må gripe sjansene nå som oppdragene står i kø og han for alvor er i ferd med å etablere seg som samtidskunstner. Kati forstår mye, hun.
Høstsola gir ingen varme, men har satt Bragerneskirka i brann. Teglsteinen gløder, og spirenes grønne patina peker som selvlysende piler mot himmelen. Kati bryr seg ikke om kirker. Eller Gud. Men hun bryr seg om form, farge, om det vakre.
Hun følger Strandgata langsmed elva, før hun svinger av og oppover. Sollyset treffer det en gang sortlakkerte, nå slitte og taggete smijernsskiltet. Ordet «BOKHANDEL» er banket inn med gammeldagse bokstavtyper, og oppå spydet det henger i, sitter ei kråke i koksgrått metall og skuler ned på henne.